PRODUCT-SOM-EN-TJENESTE MODELLER: “ET VESENTLIG BIDRAG TIL OVERGANGEN TIL EN SIRKULÆR ØKONOMI”

Da Europakommisjonen lanserte den banebrytende EU Green Deal i desember 2019, la de frem en dristig plan for kontinentets overgang til en bærekraftig økonomisk fremtid. Planen ble beskrevet som “Europas mann på månen-øyeblikk”, og i store trekk skisserte den ambisjonen om å bli verdens første karbonnøytrale kontinent innen 2050.

Fire år senere har veikartet som ble skissert i den grønne given, ført til betydelige endringer, og i dag er Europa utvilsomt verdensledende i overgangen til en sirkulær økonomi med lave karbonutslipp.

Men etter hvert som klimaendringene akselererer og vi kommer stadig nærmere 2050-fristen, er det én ting som er klart – i motsetning til månelandingen er Europas endelige destinasjon fortsatt ukjent, og hvis den grønne given skal bli en like historisk suksess, ligger djevelen i detaljene.

HVA ER EU-TAKSONOMIEN? HVORDAN ER DEN KNYTTET TIL OVERGANGEN TIL EN SIRKULÆR ØKONOMI?

EU Taxonomy, Europas rammeverk for bærekraftig finansiering, er stedet å grave i detaljene. Den underbygger Green Deal ved å sette en standard for økonomiske aktiviteter som kan klassifiseres som miljømessig og sosialt bærekraftige. Overgangen til en sirkulær økonomi er et av hovedmålene, og det kan bidra til å frigjøre de billioner kronene som trengs for å gjøre sirkulær økonomi til en mainstream-løsning.

En ny taksonomi har nylig fått entusiastene for sirkulær økonomi til å snakke, med nye retningslinjer som fastsetter kriterier for å avgjøre om en bestemt økonomisk aktivitet gir et «vesentlig bidrag til overgangen til en sirkulær økonomi» – en overgang som kan være verdt 1,8 billioner euro for EUs økonomi innen 2030..

FRA EN SIDEBEMERKNING TIL ET SENTRALT TEMA

Det som fanget min oppmerksomhet, er at products-as-a-service (PaaS) igjen har dukket opp som et sentralt tema for EU og et viktig virkemiddel for å oppnå den sirkulære overgangen.

I 2020 ble PaaS bare nevnt i forbifarten som en del av de 35 tiltakene i handlingsplanen (en viktig byggestein i EUs Green Deal), men gjennom denne taksonomioppdateringen har EU signalisert at de vil prioritere PaaS som en mekanisme for å oppnå sirkulær økonomi og, ikke minst, gi organisasjonene kriteriene de trenger for å lykkes med å implementere den.

Den nye tekniske veiledningen definerer produkt-som-tjeneste-modeller som «å gi kundene tilgang til produkter gjennom tjenestemodeller. Dette er enten bruksorienterte tjenester, der eierskapet forblir hos leverandøren og produktet leases, deles, leies eller deles i fellesskap, eller resultatorienterte, der betalingen er forhåndsdefinert og det avtalte resultatet er levert (dvs. betaling per tjenesteenhet)» (s. 67).

Videre listes det opp en rekke produserte produktgrupper som passer inn i denne kategorien, blant annet tekstiler, elektronikk og møbler (s. 67). Dette er i seg selv et kjærkomment skritt i retning av å anerkjenne bredden av muligheter som PaaS-modeller kan levere.

Listen er imidlertid langt fra uttømmende, og medisinsk teknologi, landbruksmaskiner, anleggsmaskiner og biler er ikke nevnt. De fleste, om ikke alle, produksjonssektorer transformeres av digitalisering i et raskt og økende tempo, noe som betyr at produkter blir foreldet over natten og at det er avgjørende å hente ut maksimal verdi fra ressursene via sirkulære modeller som PaaS. Veiledningen vil helt sikkert bli utvidet i fremtidige oppdateringer for å fange opp de endeløse mulighetene som product-as-a-service-modeller kan tilby en rekke bransjer.

Retningslinjene fastsetter også kriterier som PaaS-modeller må oppfylle for å anses for å gi et vesentlig bidrag til den sirkulære økonomien. Først og fremst må aktiviteten «gi kunden tilgang til og bruk av produkt(er), samtidig som eierskapet forblir hos selskapet som leverer denne tjenesten, for eksempel en produsent, spesialist eller forhandler» (s. 67).

LEASINGBRANSJENS ROLLE I DEN SIRKULÆRE OMSTILLINGEN

Dette er en oppfordring til leasingbransjen, som har en viktig rolle å spille når det gjelder å hjelpe organisasjoner med å implementere systemer som bidrar til den sirkulære overgangen. Her har leasinggivere en mulighet til å bygge videre på ekspertisen vår i å tilby kundene restverdipriser på eiendeler (noe som i seg selv bidrar til å bevare eiendelene og verdien av dem) og tilby et bredt spekter av tjenester som dekker hele livssyklusen til en eiendel, fra verktøy for eiendelsforvaltning og dataanalyse til vedlikeholdsstøtte og bærekraftig avhending etter endt levetid.

Det er interessant å merke seg at veiledningen også slår fast at både lengre økonomisk levetid gjennom for eksempel reparasjon/oppussing og økt bruksintensitet (f.eks. samkjøringstjenester) er positive resultater av PaaS-modeller som vil fremme overgangen til den sirkulære økonomien (s. 68). Det er klart at resultatene for hver av disse tilnærmingene er svært forskjellige, for jo mer intensivt et produkt brukes, desto kortere blir vanligvis levetiden.

Dette er en sterk motivasjon for organisasjoner til å gå bort fra tradisjonelle eierskapsmodeller og samarbeide med utleiere, som går inn for å optimalisere levetiden til en eiendel i stedet for å svette den ut over dens levetid, noe som resulterer i komponenter med lav verdi og få muligheter for gjenbruk. Når eiendelene forvaltes på riktig måte, kan de levere maksimal verdi for organisasjonen i løpet av sin første livssyklus, bli renovert på en bærekraftig og sikker måte og fortsette å forsyne bruktmarkedet med produkter av høy kvalitet. Dette er kjennetegnene på en virkelig sirkulær økonomi.

Bare tre år etter at PaaS bare var en bisetning i EUs Green Deal, er det nå eksplisitt inkludert i EUs taksonomi, noe som er et enormt positivt skritt fremover. Det gjenstår fortsatt mye å gjøre for å skape et rammeverk som støtter en virkelig sirkulær økonomi og gir investorer og bedrifter de verktøyene de trenger for å implementere sirkulære løsninger.

Ved å fastsette disse parameterne kan EU bidra til å øke bærekraftige investeringer, forhindre grønnvasking og støtte organisasjoner i overgangen til en mer bærekraftig og fremtidsrettet måte å drive virksomhet på. Hvis vi får til denne detaljen, er det ingen grenser for hva vi kan oppnå.