Da Europakommisjonen lanserte den banebrytende EU Green Deal i desember 2019, la de frem en dristig plan for kontinentets overgang til en bærekraftig økonomisk fremtid. Planen ble beskrevet som “Europas mann på månen-øyeblikk”, og i store trekk skisserte den ambisjonen om å bli verdens første karbonnøytrale kontinent innen 2050.

Fire år senere har veikartet som ble skissert i den grønne given, ført til betydelige endringer, og i dag er Europa utvilsomt verdensledende i overgangen til en sirkulær økonomi med lave karbonutslipp.

Men etter hvert som klimaendringene akselererer og vi kommer stadig nærmere 2050-fristen, er det én ting som er klart – i motsetning til månelandingen er Europas endelige destinasjon fortsatt ukjent, og hvis den grønne given skal bli en like historisk suksess, ligger djevelen i detaljene.

HVA ER EU-TAKSONOMIEN? HVORDAN ER DEN KNYTTET TIL OVERGANGEN TIL EN SIRKULÆR ØKONOMI?

EU Taxonomy, Europas rammeverk for bærekraftig finansiering, er stedet å grave i detaljene. Den underbygger Green Deal ved å sette en standard for økonomiske aktiviteter som kan klassifiseres som miljømessig og sosialt bærekraftige. Overgangen til en sirkulær økonomi er et av hovedmålene, og det kan bidra til å frigjøre de billioner kronene som trengs for å gjøre sirkulær økonomi til en mainstream-løsning.

En ny taksonomi har nylig fått entusiastene for sirkulær økonomi til å snakke, med nye retningslinjer som fastsetter kriterier for å avgjøre om en bestemt økonomisk aktivitet gir et «vesentlig bidrag til overgangen til en sirkulær økonomi» – en overgang som kan være verdt 1,8 billioner euro for EUs økonomi innen 2030..

FRA EN SIDEBEMERKNING TIL ET SENTRALT TEMA

Det som fanget min oppmerksomhet, er at products-as-a-service (PaaS) igjen har dukket opp som et sentralt tema for EU og et viktig virkemiddel for å oppnå den sirkulære overgangen.

I 2020 ble PaaS bare nevnt i forbifarten som en del av de 35 tiltakene i handlingsplanen (en viktig byggestein i EUs Green Deal), men gjennom denne taksonomioppdateringen har EU signalisert at de vil prioritere PaaS som en mekanisme for å oppnå sirkulær økonomi og, ikke minst, gi organisasjonene kriteriene de trenger for å lykkes med å implementere den.

Den nye tekniske veiledningen definerer produkt-som-tjeneste-modeller som «å gi kundene tilgang til produkter gjennom tjenestemodeller. Dette er enten bruksorienterte tjenester, der eierskapet forblir hos leverandøren og produktet leases, deles, leies eller deles i fellesskap, eller resultatorienterte, der betalingen er forhåndsdefinert og det avtalte resultatet er levert (dvs. betaling per tjenesteenhet)» (s. 67).

Videre listes det opp en rekke produserte produktgrupper som passer inn i denne kategorien, blant annet tekstiler, elektronikk og møbler (s. 67). Dette er i seg selv et kjærkomment skritt i retning av å anerkjenne bredden av muligheter som PaaS-modeller kan levere.

Listen er imidlertid langt fra uttømmende, og medisinsk teknologi, landbruksmaskiner, anleggsmaskiner og biler er ikke nevnt. De fleste, om ikke alle, produksjonssektorer transformeres av digitalisering i et raskt og økende tempo, noe som betyr at produkter blir foreldet over natten og at det er avgjørende å hente ut maksimal verdi fra ressursene via sirkulære modeller som PaaS. Veiledningen vil helt sikkert bli utvidet i fremtidige oppdateringer for å fange opp de endeløse mulighetene som product-as-a-service-modeller kan tilby en rekke bransjer.

Retningslinjene fastsetter også kriterier som PaaS-modeller må oppfylle for å anses for å gi et vesentlig bidrag til den sirkulære økonomien. Først og fremst må aktiviteten «gi kunden tilgang til og bruk av produkt(er), samtidig som eierskapet forblir hos selskapet som leverer denne tjenesten, for eksempel en produsent, spesialist eller forhandler» (s. 67).

LEASINGBRANSJENS ROLLE I DEN SIRKULÆRE OMSTILLINGEN

Dette er en oppfordring til leasingbransjen, som har en viktig rolle å spille når det gjelder å hjelpe organisasjoner med å implementere systemer som bidrar til den sirkulære overgangen. Her har leasinggivere en mulighet til å bygge videre på ekspertisen vår i å tilby kundene restverdipriser på eiendeler (noe som i seg selv bidrar til å bevare eiendelene og verdien av dem) og tilby et bredt spekter av tjenester som dekker hele livssyklusen til en eiendel, fra verktøy for eiendelsforvaltning og dataanalyse til vedlikeholdsstøtte og bærekraftig avhending etter endt levetid.

Det er interessant å merke seg at veiledningen også slår fast at både lengre økonomisk levetid gjennom for eksempel reparasjon/oppussing og økt bruksintensitet (f.eks. samkjøringstjenester) er positive resultater av PaaS-modeller som vil fremme overgangen til den sirkulære økonomien (s. 68). Det er klart at resultatene for hver av disse tilnærmingene er svært forskjellige, for jo mer intensivt et produkt brukes, desto kortere blir vanligvis levetiden.

Dette er en sterk motivasjon for organisasjoner til å gå bort fra tradisjonelle eierskapsmodeller og samarbeide med utleiere, som går inn for å optimalisere levetiden til en eiendel i stedet for å svette den ut over dens levetid, noe som resulterer i komponenter med lav verdi og få muligheter for gjenbruk. Når eiendelene forvaltes på riktig måte, kan de levere maksimal verdi for organisasjonen i løpet av sin første livssyklus, bli renovert på en bærekraftig og sikker måte og fortsette å forsyne bruktmarkedet med produkter av høy kvalitet. Dette er kjennetegnene på en virkelig sirkulær økonomi.

Bare tre år etter at PaaS bare var en bisetning i EUs Green Deal, er det nå eksplisitt inkludert i EUs taksonomi, noe som er et enormt positivt skritt fremover. Det gjenstår fortsatt mye å gjøre for å skape et rammeverk som støtter en virkelig sirkulær økonomi og gir investorer og bedrifter de verktøyene de trenger for å implementere sirkulære løsninger.

Ved å fastsette disse parameterne kan EU bidra til å øke bærekraftige investeringer, forhindre grønnvasking og støtte organisasjoner i overgangen til en mer bærekraftig og fremtidsrettet måte å drive virksomhet på. Hvis vi får til denne detaljen, er det ingen grenser for hva vi kan oppnå.

Det er rimelig å si at for de fleste virksomheter har 2023 vært et år preget av evaluering og revurdering. De globale rammebetingelsene fortsetter å endre seg i høyt tempo, med energipriser, forstyrrelser i leverandørkjeden og inflasjon som holder virksomhetene på tå hev.

Alt i alt har dette gjort næringslivet sterkere, mer tilpasningsdyktig og mer effektivt. Vi har alle blitt flinkere til å finne ut hva som gir verdi, og å legge bort alt som ikke gjør det.

Både forbrukere og bedrifter vil nærme seg 2024 med forsiktighet, men jeg håper at det nye året kan bringe med seg litt forsiktig optimisme. Noen ganger er det de største utfordringene som skaper de viktigste endringene. Det er i hvert fall tilfellet med den sirkulære omstillingen til lavkarbonøkonomi, som heldigvis også intensiveres, både på grunn av og til tross for økonomiske stressfaktorer.

Bare det i seg selv burde gi oss grunn til håp. Så hvordan kan vi holde fremdriften oppe, og hvilke muligheter kan ligge foran oss de neste 12 månedene?

GEOPOLITISK USIKKERHET FREMMER ET SKIFTE TIL REN ENERGI

Konfliktene i Russland og Midtøsten har ført til ødeleggelser for millioner av mennesker som lever i krigens hverdag. Det er hjerteskjærende å se de pågående konsekvensene for menneskeliv.

Disse konfliktene har også hatt en betydelig innvirkning på de globale drivstoffprisene, noe som har ført til at det haster mer med å gå over til alternative energikilder. Motstandsdyktighet og autonomi på energiområdet er nå en topprioritet for regjeringer, inkludert EU, som har økt innsatsen for å sikre forsyningen.

I dag er energiomstillingen ikke bare et økologisk imperativ, men også et økonomisk imperativ, noe som til tross for omstendighetene bare kan være bra for fremgangen. Etterspørselen etter infrastruktur for ren energi øker, og ifølge fersk data fra Leaseurope nådde de finansierte volumene for energiproduserende utstyr hele en milliard euro i fjor.

Leasingsektoren kommer til å spille en stadig viktigere rolle når det gjelder å gjøre det mulig å ta i bruk ren energiteknologi og -infrastruktur ved å sikre at det er et tilgjengelig og bærekraftig alternativ til status quo. Dette krever fleksibilitet og innovasjon fra utleierne, som må finne løsninger for å finansiere nye aktivaklasser og tilby kundene verdiøkende tjenester som en del av disse avtalene, noe som bidrar til skiftet fra tradisjonelt kontanteierskap til en tjenestebasert, sirkulær tilnærming til kapitalforvaltning.

ETTER HVERT SOM PRODUSENTANSVARET STYRKES, VIL ANNENHÅNDSMARKEDET BLOMSTRE

Produsentansvar er et annet stadig tilbakevendende tema i EUs regelverk, der produsentene blir bedt om å «ta vare på» produktene sine lenge etter at de har forlatt fabrikken. Dette regelverket kan legge et nytt press på produsentene om å ta ansvar for slutten av levetiden til produktene sine, men det har også en rekke fordeler. Ikke minst har det bidratt til et skifte i retning av PaaS-modeller (product-as-a-service), som i seg selv bygger på prinsippene i den sirkulære økonomien, en nøkkelkomponent i den bærekraftige omstillingen.

Når en produsent beholder eierskapet til produktet gjennom hele livssyklusen, kan den få en mye dypere forståelse av produktets komponenter, sannsynlig slitasje og restverdien av brukte varer. Ved å gå over til en tjenestebasert tilnærming kan produsentene også utvikle nye inntektsstrømmer ved å tilby kundene verdifulle tjenester på ulike stadier i livssyklusen – fra digital forvaltning av eiendeler til datainnsikt og bærekraftig og sikker avhending av eiendelene.

Som et resultat av dette ser vi en økende interesse fra leverandører som ønsker å sikre eiendeler på slutten av deres første levetid, og som tar sikte på å bygge opp en sterk lagerbase av brukte produkter. Dette gjør det mulig for produsentene å imøtekomme kundenes økte etterspørsel etter brukte eller oppussede produkter som en obligatorisk del av anbudene i forbindelse med ESG-tilpassede anskaffelsesprosesser, overholdelse av regelverk og budsjetthensyn.

Leasingselskaper kan spille en viktig rolle i utviklingen av PaaS-modeller ved å samarbeide kreativt med leverandørpartnere for å sikre at ansvaret for eiendelene beholdes gjennom hele livssyklusen, at relaterte tjenester som fremmer gjenbruk, integreres i produkttilbudet, og at kundene får støtte til å ta i bruk prinsippene i den sirkulære økonomien i hele virksomheten.

EN DIGITAL OVERGANG ER OGSÅ I GANG NÅR ORGANISASJONER SKAL HÅNDTERE KOSTNADER

Teknologi har vært et annet sentralt tema i 2023, og til tross for den pågående globale usikkerheten har vi i år sett en robust etterspørsel etter forretningsutstyr, særlig for investeringer som er sentrale for forretningsdriften.

Virksomhetene tar strategiske beslutninger basert på hvor kritiske investeringene er for veksten, og teknologi er en tydelig drivkraft for både effektivitet og konkurranseevne.

I 2024 vil utviklingen innen kunstig intelligens (KI) utvilsomt fortsette. For leasingsektoren har kunstig intelligens et spennende potensial til å forbedre kundeopplevelsen ved å gjøre transaksjoner som kredittgodkjenninger raskere og tjenester som svindeloppdagelse mer pålitelige og konsekvente.

Leasing kan også hjelpe kundene med å akselerere digitaliseringen, redusere forhåndskostnadene og gi dem mulighet til å dra nytte av teknologien. Overgangene kommer i mange former i disse dager, men den digitale overgangen vil være avgjørende for at organisasjonen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Gang på gang ser vi at leasingbransjen spiller en nøkkelrolle som en muliggjører som hjelper bedrifter med å fremtidssikre driften og bidra til en bedre morgendag.

Vi har en enorm mulighet foran oss til å gjøre mer, og jeg tror det krever en sunn dose forsiktig optimisme.

Isabelle Loc, Chief Executive Officer, BNP Paribas Leasing Solutions